Nyheter

 

 

6. november 2008
 

Green Collar Jobs og Energiøkonomi i USA etter valget


Om samarbeidet med Al Gore

«Klimaendringene er virkelige» sa senator Obama i tilknytning til spørsmålet om han ville be tidligere visepresident Al Gore om å bli rådgiver i klimaspørsmål, dersom han ble valgt til president. Ikke bare vil jeg be Al Gore, men jeg lover at han vil sitte sammen med oss rundt bordet og at han vil ha en sentral rolle når det gjelder å finne ut hvordan vi skal løse klimautfordringene. Obama fortsatte med å vise til at han allerede hadde regelmessige samtaler med Gore og at klimaendringene var noe som krevet handling nå, ikke om 10 eller 20 år Det var særlig utformingen av et «cap-and-trade» system for karbonutslipp som Obama fremhevet, til tross for at dette ville kunne føre til høyere elektrisitetsregninger.

 

I tillegg, i det samme svaret appelerte han også til hver enkelt innbygger om å ta et ansvar gjennom å endre rutiner f.eks. ved å slå av «standby» modus, ved å kjøpe utstyr som var mindre energikrevende og ved å endre bruk og kast mentaliteten.


 

Hva er så Obama-Biden's konkrete planer?

  • Rimeligere drivstoff

  • Bidra til å skape 5 millioner nye arbeidsplasser ved å investere 150 mrd USD over de neste 10 årene for å tilrettelegge for et målrettet arbeid med fornybar energi i privat sektor

  • I løpet av de neste 10 årene skal oljeforbruket reduseres med mer enn det som i dag importeres fra Midt-Østen og Venezuela tilsammen

  • Få 1 mill plug-in amerikansk produserte hybridbiler ut på veiene i USA innen 2015

  • Sikre at 10% av elektrisitetsforbruket i private hjem kommer fra fornybare energikilder innen 2012 og at så mye som 25% av forbruket er fornybart i 2025.

  • Cap-and-trade programmet skal redusere utslippet av klimagasser med 80% innen 2050

Om energiøkonomien

Senator Obama har sagt at arbeidet å få den amerikanske økonomien inn på et grønt

spor er en hovedoppgave og begrunner dette med at økningen i privatforbruket som har vært motoren i den økonomiske veksten de siste 20 årene, ikke vil være der i de neste 20.

«Det er ingen bedre potensiell drivkraft som vil gjennomsyre hele økonomien mer enn en ny energiøkonomi. Det vil bli min førsteprioritet etter at jeg blir valgt» sa Obama.


 


 

 

 

28. oktober 2008

 

FNs Global Green New Deal


 

Denne uken lanserte UNEP (FNs miljøprogram) Global Green New Deal, finansiert bl.a. av EU, Tyskland og Norge. Planen ble presentert i London i forrige uke, og vil bli drøftet både i New York og i Poznan under klimatoppmøtet der i desember.

Dagens økonomiske vekst har i stor grad vært basert på et stort råstoffuttak av såvel fornybare som ikke fornybare naturressurser, med uønsket klimapåvirkning og utarming av naturmiljø og naturressurser som negative konsekvenser. Målene med Green New Deal - fortsatt innenfor rammene av FNs tusenårsmål – er å:

Bakgrunnen og ikke minst aktualiteten er å finne i bl.a:

Dette medfører at myndigheter, næringslivet og folk i sin alminnelighet etterspør systemer hvor miljøhensyn og sosiale hensyn får en langt større vekt i beslutningsprosessene.

 

FNs handlingsplanen fokuserer på seks områder:

Innretningen av Green New Deal, er å skape en langsiktig «grønn» økonomi med et sterkt fokus på å bekjempe klima-endringene og ikke minst sørge for økte miljøinvesteringer i utviklingsland.Det er beregnet at bare satsingen på større energieffektivitet i bygninger vil kunne skape mer enn 2 - 3, 5 mill arbeidsplasser bare i USA og i Europa, og enda flere ellers i verden. FN tar sikte på at verktøykassa vil bli utviklet i løpet av de kommende to årene.

 

 

20. oktober 2008

Den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling - 2009

Regjeringen presenterte en ny og oppdatert nasjonal bærekraftstrategi i Nasjonalbudsjettet for 2008. Strategien bygget og bygger på følgende prinsipper:

Viktige videreføringer i Nasjonalbudsjettet for 2009 knytter seg bl.a.til:

 

Regjeringens forventninger til næringslivets medvirkning:


«Næringslivets evne til innovasjon i retning av mer bærekraftige produksjonsprosesser og vilje til å ta samfunnsansvar er viktig i arbeidet for bærekraftig utvikling. Regjeringen vil medvirke til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker ved å etterspørre varer og tjenester som er tilvirket etter høye miljømessige og etiske standarder. Regjeringen forventer at alle selskaper tar samfunnsansvar enten de er offentlig eller privat eid. Statens pensjonsfond – Utland søker å påvirke selskaper der fondet er investert til å ta sosialt og miljømessig ansvar.

Regjeringen mener at norsk næringsliv bør vise et særskilt samfunnsansvar ved å benytte de beste tilgjengelige standardene og beste praksis når de opererer i andre land, særlig i land der sosiale, etiske og miljømessige forpliktelser står svakt. Regjeringen vil oppfordre land og selskaper til å slutte opp om internasjonalt anerkjente prinsipper og rapporteringsnormer som FNs Global Compact og Global Reporting Initiative, slik at bedriftene kan etterprøves på sin innsats.

Staten har en viktig rolle som tilrettelegger av arenaer for dialog, gjennom informasjonsarbeid og gjennom sin rolle som eier, investor, lovgiver, innkjøper og pådriver. Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om samfunnsansvar».

 

30.september 2008

 

Klimaendringene har en svært liten effekt på våre vaner

I en nylig fremlagt EU-studie fremgår det at til tross for at europere flest ser på klimaendringene som den største trusselen i dag, nest etter fattigdom, har kunnskapen om dette kun i begrenset grad ført til holdningsendringer.

Så mange som 4 av 10 sier at de er dårlig informert om klimaendringene, og ikke minst tiltak den enkelte kan iverksette for å motarbeide klimaendringene.

 

EUs klimamål er under press

Tyskland, og senere Polen, har begge tatt opp spørsmålet om unntak for industrien når det gjelder å nå EUs klimamål . Bakgrunnen er at den svekkede verdensøkonomien sår tvil om det er mulig å nå EUs ambisiøse klimamål. For Polen kommer i tillegg at økonomien er svært avhengig av brunkull i energiproduksjonen.

Så langt er signalene fra EU at intet unntak vil bli gitt før etter klimatoppmøtet COP 15 i København mot slutten av 2009. Lese mer?

http://www.euractiv.com/en/climate-change/eu-climate-goals-pressure-recession-looms/article-175773


Energieffektivisering av Europas bygningsmasse går sent

EUs direktiv om energieffektivisering av bygg ble virksomt i januar 2006. Mens land som Danmark, Tyskland og Østerrike er i samsvar med direktivet, så er det særlig de nye medlemslandene, men også Frakrike , som ligger etter med å utvikle de nasjonale standardene for rapportering av energieffektivisering i bygg. Lese mer?

http://www.euractiv.com/en/energy-efficiency/report-slow-progress-greening-europe-buildings/article-175348

 

«Grønt» kan bedra

Greenwashing er ikke av ny dato. Helt siden miljø kom på dagsordenen tidlig i 70 årene har reklamebyråer forsøkt å overbevise forbrukerne om miljøvalgets fortreffelighet. Denne trenden har blitt stadig sterkere og er brukt for å promotere produkter som enkelte ganger ikke ivaretar de aktuelle miljøhensynene.

Det alvorlige i dette er at seriøse aktører ikke skilles fra useriøse, og vi blir alle tapere. Lese mer?

http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1840562,00.html

 

Hewlett-ackard - Microenterprise Acceleration Programme (MAP)


 

HPs MAP (Microenterprise Acceleration Program) (MAP) er et samarbeid mellom lokale utviklingsorganisasjoner i fattige områder og HP. HPs rolle er å fremskaffe utstyr, økonomiske midler og å etablere lokale opplæringssentre for små bedrifter. De lokale organisasjonens rolle er sørge for at teknologien blir tatt i bruk for å bedre småbedriftenes konkurranseevne. Lese mer?

http://www.csreurope.org/solutions.php?action=show_solution&solution_id=389


 

 

 

 

 

22. september 2008

 

Telenor tar gull i etikk

 

Avsløringen av uholdbare arbeidsforhold hos underleverandører i Bangladesh var ikke nok til å dytte Telenor ned fra gullplassen i den prestisjetunge bærekraftindeksen, Dow Jones Sustainability Index. Telenor er rangert helt på topp på flere områder,  blant annet digital inkludering, telekommunikasjonens betydning for samfunnet og klimastrategi. Her ligger den Telenor langt foran gjennomsnittet.

Felles for områdene Telenor når helt til topps på er at at samfunnsansvar er knyttet direkte inn i forretningsvirksomheten. Det er noe Telenor vil ta lærdom av også når det gjelder utfordringer i leverandørkjeden.

 

 

 

 

 

16. september 2008

 

 

Adapt or Die – Fra kamp mot klimaendringer til tilpassing til konsekvenser

Det er særlig to forhold som begrunner denne nye virkelighetsoppfatningen blant miljøvernere og økonomer. Den ene er at klimaendringene skjer raskere en tidligere antatt, og den andre er at klimaendringen treffer både forskjellig og urettferdig. Det er ca 100 mill av de fattigste blant fattige, i ca 100 land, som rammes hardest.

To forhold er karakteristisk for ofrene for klimaendring:

-          Det ene er at de er for fattige til å iverksette tiltak mot flom og andre naturkatastrofer og til å iverksette helsetiltak etter katastrofene.

-          Det andre er (med unntak av Kina og India) at deres klimafotavtrykk er svært beskjedent. Se:

-           

http://www.economist.com/world/international/displaystory.cfm?story_id=12208005

 

 

Nasjonal CSR-konferanse i Stavanger 11. november 2008

Vi ønsker å avslutte konferansen i plenum med en bred debatt etter forberedte innlegg fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt et par bedrifter. Vi håper at statssekretæren har anledning til å avrunde konferansen med et innlegg om Statens eierskapspolitikk og ev. en oppsummering av dagen/debatten.

 

Faglig ønsker vi å videreføre de viktigste føringene i UDs konferanse Partnerships for Sustainable Development fra 2007 gjennom de 4 parallellsesjonene:

 

Til å åpne konferansen som er en dagskonferanse, har vi invitert Utenriksministeren til å orientere om hovedføringene i og forventninger til Stortingsmeldingen om Bedrifters samfunnsansvar.

 

12.september 2008

CSR Europe's Guide til bærekraftig markedsføring

BBU-nettverket har i flere år vært medlem av CSR Europe, og formidler jevnlig nyheter fra organisasjonen. Nå har CSR Europe også lansert en egen veileder om bærekraftig markedsføring. Denne kan bestilles gratis på nettet.

Ledende selskaper har etter hvert erfaring fra at vektlegging av bærekraftshensyn i markedsføringen gir positive forretningsmessige effekter. For mange selskap viser det seg at det å ta tydelige etiske og miljømessige hensyn virker svært positivt, særlig i forhold til kundene. Det er Emma Williams I British Telecom som har skrevet veilederen som er et startverktøy, altså ta det første steget og ikke minst, gå i riktig retning. Veilederen er skrevet for praktiske forhold av mennesker i virkelighetens verden. Veilederen er utviklet av CSR Europe’s egen B2B gruppe.

Veilederens første del omhandler ”The Business Case”, herunder

-          Hva er bærekraftig markedsføring?

-          Hva kan markedsførerne gjøre?

-          Kunden ønsker denne type informasjon?

-          Hva betyr markedsføring av bærekraftige produkter for bedriften?

Veilederens andre del er ”Verktøykassa”

-          Revisjon av bærekraftig markedsføring

-          Sjekkliste 1 - Hvilken informasjon bør gis, og på hvilken måte?

-          Sjekkliste 2- Taktiske og strategiske hensyn i markedsføringen

-          Sjekkliste 3 – Hvordan arbeide internt i bedriften?.

 For å bestille en gratis PDF kopi av veilederen må du gå inn på CSR Europe: http://www.csreurope.org/sustainablemarketing/

og  klikke på To obtain a free PDF copy of the guide, click here.

 

Ny side 1

 

 

 

22. august 2008

Nyhetsbrev - Miljø Klima og samfunnsansvar

 

The Elusive Negawatt - Når energieffektivisering både er

lønnsomt og godt for miljøet, hvorfor er det likevel så vanskelig?

Energieffektivisering omtales tidvis som den femte energibæreren i tillegg til bl.a. vannkraft,
fossile energiressurser og atomkraft, og de fleste studier tillegger energieffektivisering en
vesentlig rolle i klimaarbeidet. McKinsey Global Institute mener at energieffektivisering
bringer oss halvveis til målet om å holde CO2 konsentrasjonen i atmosfæren på under 550
ppm. I tillegg har instituttet beregnet at årlig avkastning på investeringene ligger på mellom
10 og 17%.

For lav pris er et svar. På verdensbasis er det slik at energiintensiviteten (energi forbrukt
per BNP enhet produsert) forbedres med 1,5 % per år. Høye energipriser er en forutsetning,
og Danmark er et godt eksempel i så måte med både høye energipriser og en energieffektiv
økonomi.

Informasjon til forbrukerne er et annet svar. Informasjonen til forbrukerne er vanskelig å
forholde seg til, kostnader ved installering kommer i tillegg. Og, energikostnadene utgjør
foreløpig et forholdsvis lite beløp av husholdningsbudsjettet. Dessuten har forbrukerne i følge
Stern-rapporten urealistisk høye forventninger til avkastningen.

ESCo (Energy Saving Company)
Det typiske for en ESCo er at den definerer tiltak som vil redusere bygningens energiregning,
låner pengene som trengs for å gjennomføre investeringene og installerer og vedlikeholder
anlegget over en bestemt periode. Dette betyr at huseieren ikke får noen investeringsutgifter,
mens den aktuelle ESCo honoreres med en avtalt prosentandel av besparingene.

Troen på valgfrihet, som bl.a. amerikanske produsenter av store biler har vært eksponent
for.

Reguleringer i markedet er heller ikke tilstrekkelig. Myndigheter i ulike land har iverksatt
en rekke virkemidler for å stimulere til økt energieffektivitet, bl.a. forbud mot visse produkter,
eller motsatt, anbefaling av de beste produktene. Påslag på energiregningen for å finansiere
energieffektivitet er brukt både i USA og i Europa.

Hva med rebound-effekten? Siden markedet og næringslivet er innrettet mot et stadig
økende konsum, er konsekvensen av energieffektivisering på et område, økt forbruk på et
annet. To ulike studier konkluderer med at rebound-effekten reduserer virkning av
energieffektivisering med 26 – 37%

Konklusjon
Energieffektivisering vil neppe være så effektiv som optimistene håper på, men energieffektiviseringslinjen
er vel verdt å forfølge.

 

19. august 2008

Nyhetsbrev - Miljø Klima og samfunnsansvar

- Faktaark om klima fra CICERO

- Miljøteknologi blir hyllevare

- "Green" marketing taper kraft

- Investeringer i fornybar energi tar av

 

Faktaark om klima
CICERO har laget ti korte faktaark, hvert på to A4 sider; oversiktelige og konsentrert om:
• klima, drivhuseffekt, samfunnsutvikling og klimapanelet
• konsekvenser for vann og temperatur, mennesker og natur og klimaendringer i Norge
• mottiltak, klimakutt og internasjonale avtaler
Lese mer? http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10989

Miljøteknologi blir hyllevare - IKEA skal investere 0,5 mrd i nordiske
miljøteknologiforetak
I løpet av få år kan IKEAs kunder kjøpe bl.a. solpaneler, vannbesparende utstyr,
energisparende utstyr og utstyr drevet av fornybar energi. Det er IKEA Greentech AB som
skal investere i nordiske foretak. Begrunnelsen for satsingen er at IKEA har merket en stor
etterspørsel i markedet etter bl.a. billigere og bedre solpaneler.
Lese mer? http://www.miljoaktuellt.idg.se/2.1845/1.174000

 

“Green” marketing taper kraft og troverdighet
Mens alle, fra oljeselskaper til nattklubber, fremhever sitt miljøarbeid, er det en økende
skepsis til selskapenes troverdighet. Dette gjenspeiler seg bl.a. i at antallet klager øker. I
England er antallet klager 6-doblet fra 2006 til 2007, i Belgia og Nederland retter klagene seg
særlig mot bilindustrien. Bloggere og andre aktører på internett leder an i kritikken. I
Frankrike har reklamebransjen også opplevd at yngre ansatte forlater bransjen for å arbeide i
ideelle organisasjoner. Dette fører naturligvis til at myndighetene, i samarbeid med bransjen,
har tatt initiativ til å regulere forholdene.
Lese mer? http://www.iht.com/articles/2008/07/06/business/rbogad.php

 

Investeringer i fornybar energi tar av
The Economists ”Daily chart” forteller at investeringer i fornybar energi utgjorde ca 150 mrd
USD i 2007, opp 60 % fra 2006. Det er særlig vind, sol og biodrivstoff som det investeres i.
Ved siden av offentlige og private forskningsmidler, er det aksjemarkedet og andre finansielle
instrumenter som fremskaffer investeringene.

 

 

 24.10
Klæbu Sparebank - Norges første CO2 nøytrale sparebank
 
Som første sparebank har Klæbu Sparebank fått status som klimanøytral. Det betyr at banken kompenserer for alle direkte utslipp knyttet til virksomheten. Klæbu Sparebank ser klimaarbeidet i sammenheng med:
Samfunnsansvar, kunnskapsheving og
økt miljøfokus
 
Prosessen frem til sertifisering som klimanøytral bank har vært forholdsvis enkel, og kostnadene ikke avskrekkende. For Klæbu Sparebank har et viktig tilleggsresultatet vært økt kompetanse og mer bevissthet rundt klimaproblemene. Disse erfaringene vil bli tatt med i det videre arbeidet, både internt og eksternt.
 
Arbeidet med å beregne bankens samlede klimabelastning, er utført gjennom en såkalt ACAM-prosess. Denne tar hensyn til forhold som flyreiser, eiendomsdrift, arbeidsreiser, drift av kjøretøy m.v. slik at bankens samlede direkte klimapåvirkning kan beregnes.
Bankens kjøp av klimakvote er gått inn som en liten andel i CDM-prosjekt 0198 " San Jacinto geotermisk el-produksjon, Nicaragua”. Dette prosjektet utnytter jordvarme til å produsere fornybar elektrisitet, og erstatter bruk av fossilt brennstoff.
 

 

17.10.
Refleksjoner etter Beyond Apocalypse og Zeros lavutslippskonferanse .
 

  1. Kjent, men ikke kjært – Ny naturvitenskapelig kunnskap
     

  2. Klimaendringene er verre enn tidligere antatt. Dette skyldes delvis ny kunnskap, men også det forhold at FNs klimapanel er meget konservative i sine konklusjoner
    Business as Usual – Beslutningstakernes tilnærming
    En stor del av næringslivet ser på klimautfordringene som en forretningsmulighet og ser miljøteknologiske løsninger som svar på klimautfordringen. Dette er etter min mening en for enkel tilnærming.
     

  3. Klimakompetanse og The Two Cultures
    Det er nødvendig med utvidet kunnskap, hvor også humanistene bidrar bl.a. vedr problemstillinger knyttet til forbruksmønster, fordeling, demokratiets organisering og etiske spørsmål. 
     

  4. Er offentlig sektor organisert slik at den kan møte klimautfordringen?
    Et overraskende utsagn i Finansministerens innlegg på Zeros lavutslippskonferanse var at hun hevdet at MDs rolle var å være vaktbikkje, og å se til at de øvrige fagdepartementer gjorde jobben sin.


 
Det er både de klokt og riktig å legge klimaansvar i hvert enkelt fagdepartement slik det så tydelig er gjort i neste års statsbudsjett. Men, det bærer galt av sted å hevde at MD skal være vaktbikkje i klimaarbeidet. Hadde Finansministeren pekt på Riksrevisjonen som vaktbikkje, så hadde det gitt bedre mening. Da hadde vi hatt en uavhengig institusjon med tyngde og integritet i denne helt sentrale rollen.
 
Det er viktig at Miljøverndepartementet nå tar en tydelig pådriverrolle i klimaarbeidet. Men det bør vurderes om ikke Finansdepartementet bør ha det overordnede ansvaret for klima- og bærekraftspolitikken.
 

 

15.10

Nye nettsider

Vi har nå lagt ut nye nettsider som vil inneholde mer utfyllende informasjon om vår virksomhet. Sidene vil i den første tiden bære preg av utviklingen.